I dagens digitaliserte skole står elevene ovenfor enorme mengder med kilder til informasjon. Læreboka er i mange fag på vei ut av videregående skole, og blir erstattet med bruk av ulike nettsteder til forlag og andre som mer eller mindre tilrettelegger stoff for pedagogisk bruk. I tillegg er det uendelig mange andre kilder, mer eller mindre pålitelige. Skoleelever kan òg dele hverandres arbeid på sosiale medier eller nettsteder som er opprettet med tanke på dette. Mulighetene for å jukse med for eksempel bruk av klipp og lim er mange. Dette stiller oss som lærere ovenfor store utfordringer på flere måter. Ikke minst må vi kunne forstå hvordan den nye digitale verden fungerer blant ungdommer. Ungdoms bruk av den digitale verden er i liten grad faglig motivert. Surfing på nettet er gjerne tilfeldig og motivert ut fra behovet for underholdning. Nettet blir i den sammenheng oppfattet som et fristed, et sted der man er innom for å kikke. Det er da naturlig å spørre om elevene har gode nok kunnskaper om å innhente informasjon, vurdere den informasjonen de innhenter og ikke minst; hvordan er holdningene til å kreditere kildene slik at elevens innleveringer ikke fremstår som mer eller mindre plagiat? Det er som kjent stor forskjell på å bare gå rundt i klesbutikken for å se på klær og det å ta dem med seg uten å betale.
For å ta det siste først: Plagiering blir definert som " utilbørlig utnyttelse av en annens åndsprodukt, idet man utgir dennes ideer som sine egne, eller som forfatter utnytter en annens verker uten å oppgi denne som kilde; litterært, kunstnerisk tyveri" (SNL). En vesentlig konsekvens for studenter som plagierer, er at dette blir sett på som juks ved eksamen. Per Gunnar Hillesøy ved Universitetet i Bergen mener at juksing ved eksamen er et betydelig problem i dag, og universitetet har sagt i gang tiltak for å veilede studenter i god kildebruk, mellom annet gjennom skrivekurs (Hellenes, 2010). Følgende video belyser temaet (UniBergen):
Denne videosnutten illustrerer at det er viktig med gode holdninger og kunnskaper om riktig kildebruk. Men bør ikke studentene ha gode holdninger og kompetanse på dette før de begynner på høyskoler og universiteter?
Ifølge studiedirektør Monica Bakken ved Universitetet i Oslo vet mange elever fra vidergående skole ikke vet hva som er riktig kildebruk, og er derfor ikke klar over at de jukser ved eksamen (Hellenes, 2010). Hvis dette er riktig, da er ikke problemet bare knyttet til studentenes holdninger. Det er da rimelig å si at den vidergående skolen har et vesentlig forbedringspotensial med hensyn til opplæring i kildebruk.
Sammen med gode holdninger, trenger elevene kunnskaper om hvordan kilder skal refereres til i teksten og hvordan kildeliste skal føres. Men like viktig er det å kunne finne brukbare kilder, og vurdere kildene man finner -- altså, utøve kildekritikk; som "handler om å se på kilder ut fra egenskaper som type, troverdighet og ekthet" (Søk og Skriv), og om kildene er relevante for de spørsmål som ønskes besvart (ibid). På dette området har elever liten kompetanse. Det viser seg, ifølge Krumsvik, at i den videregående skolen dominerer den såkalte rituelle IKT-bruken i norske klasserom; det vil si formålsløs surfing, dataspilling og bruk av sosiale medier. Didaktikken må derfor innrettes mot at elevene skal utvikle en faglig IKT-bruk, der fortolkningskompetanse er sentralt (Krumsvik, 2009. s. 240f).
Så kan man spørre om hvorfor den rituelle IKT-bruken får dominere i klasserommene til fortrengsel for en faglig sett mer konstruktiv bruk av IKT. Krumsvik peker på at det mellom annet skyldes at læreren selv ikke har tilkstrekkelig digital kompetanse (bid).
Men en ting er lærerens digitale kompetanse. Hvis vi ser på læreplanene for fag, er det kanskje heller ikke så rart at elever i videregående skole ikke får god nok opplæring i kildekritikk. Læreplanene for fag i Kunnskapsløftet (LK06) reflekterer i liten eller ingen grad behovet for slik kompetanse. Otnes har funnet ut at begrepet kildekritikk såvidt finnes i noen av læreplanene med én forekomst , og ikke eksisterer i andre (med unntak av historie der begrepet dukker opp tre ganger). Et begrep som opphavsrett, som er er et relatert begrep i denne sammenheng, forekommer omtrent like sjeldent (2009, s.19f). Betyr dette at vi egentlig ikke har et mandat for å drive opplæring i kildekritikk i den videregående skolen?
Det er kanskje å trekke en forhastet slutning. I norskfaget er det naturlig å vie emnet oppmerksomhet. For eksempel er det et nedfelt kompetansemål i norsk, etter Vg1 studiefoberedende og Vg2 yrkesfaglige program, at eleven skal kunne "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid" (KU, 2010). Her ser vi at kildekritkk og hensyn til opphavsretten følger implisitt av kompetansemålet. Men det kan være lett å tenke at det da er norsklærerens ansvar å sørge for at elevene får den nødvendig kompetanse til å utøve kildekritikk, ikke bare i norskfaget, men òg i de andre fagene.
Men forskning på området viser at dette ikke er nok. Skal elevene opparbeide seg en god kompetanse på dette området, må det mer til. En slik kompetanse forutsetter at hele lærerkollegiet ved skolen engasjerer seg, på tvers av faggrenser, slik at elevene får møte en kultur for reflektert kildekritisk praksis i alle fag (Tømte m. fl.).
Oppsummert kan vi si at i den digitaliserte vidergående skolen er det et reelt behov for å øke elevenes kompetanse på kildekritikk, og kravet om å vurdere og bruke kilder riktig, bør elevene møte i alle fag. Det forutsetter videre at elevene møter en digitalt kompetent lærer i klasserommet.
Kildekritikk
I dagens digitaliserte skole står elevene ovenfor enorme mengder med kilder til informasjon. Læreboka er i mange fag på vei ut av videregående skole, og blir erstattet med bruk av ulike nettsteder til forlag og andre som mer eller mindre tilrettelegger stoff for pedagogisk bruk. I tillegg er det uendelig mange andre kilder, mer eller mindre pålitelige. Skoleelever kan òg dele hverandres arbeid på sosiale medier eller nettsteder som er opprettet med tanke på dette. Mulighetene for å jukse med for eksempel bruk av klipp og lim er mange. Dette stiller oss som lærere ovenfor store utfordringer på flere måter. Ikke minst må vi kunne forstå hvordan den nye digitale verden fungerer blant ungdommer. Ungdoms bruk av den digitale verden er i liten grad faglig motivert. Surfing på nettet er gjerne tilfeldig og motivert ut fra behovet for underholdning. Nettet blir i den sammenheng oppfattet som et fristed, et sted der man er innom for å kikke. Det er da naturlig å spørre om elevene har gode nok kunnskaper om å innhente informasjon, vurdere den informasjonen de innhenter og ikke minst; hvordan er holdningene til å kreditere kildene slik at elevens innleveringer ikke fremstår som mer eller mindre plagiat? Det er som kjent stor forskjell på å bare gå rundt i klesbutikken for å se på klær og det å ta dem med seg uten å betale.For å ta det siste først: Plagiering blir definert som " utilbørlig utnyttelse av en annens åndsprodukt, idet man utgir dennes ideer som sine egne, eller som forfatter utnytter en annens verker uten å oppgi denne som kilde; litterært, kunstnerisk tyveri" (SNL). En vesentlig konsekvens for studenter som plagierer, er at dette blir sett på som juks ved eksamen. Per Gunnar Hillesøy ved Universitetet i Bergen mener at juksing ved eksamen er et betydelig problem i dag, og universitetet har sagt i gang tiltak for å veilede studenter i god kildebruk, mellom annet gjennom skrivekurs (Hellenes, 2010). Følgende video belyser temaet (UniBergen):
Denne videosnutten illustrerer at det er viktig med gode holdninger og kunnskaper om riktig kildebruk. Men bør ikke studentene ha gode holdninger og kompetanse på dette før de begynner på høyskoler og universiteter?
Ifølge studiedirektør Monica Bakken ved Universitetet i Oslo vet mange elever fra vidergående skole ikke vet hva som er riktig kildebruk, og er derfor ikke klar over at de jukser ved eksamen (Hellenes, 2010). Hvis dette er riktig, da er ikke problemet bare knyttet til studentenes holdninger. Det er da rimelig å si at den vidergående skolen har et vesentlig forbedringspotensial med hensyn til opplæring i kildebruk.
Sammen med gode holdninger, trenger elevene kunnskaper om hvordan kilder skal refereres til i teksten og hvordan kildeliste skal føres. Men like viktig er det å kunne finne brukbare kilder, og vurdere kildene man finner -- altså, utøve kildekritikk; som "handler om å se på kilder ut fra egenskaper som type, troverdighet og ekthet" (Søk og Skriv), og om kildene er relevante for de spørsmål som ønskes besvart (ibid). På dette området har elever liten kompetanse. Det viser seg, ifølge Krumsvik, at i den videregående skolen dominerer den såkalte rituelle IKT-bruken i norske klasserom; det vil si formålsløs surfing, dataspilling og bruk av sosiale medier. Didaktikken må derfor innrettes mot at elevene skal utvikle en faglig IKT-bruk, der fortolkningskompetanse er sentralt (Krumsvik, 2009. s. 240f).
Så kan man spørre om hvorfor den rituelle IKT-bruken får dominere i klasserommene til fortrengsel for en faglig sett mer konstruktiv bruk av IKT. Krumsvik peker på at det mellom annet skyldes at læreren selv ikke har tilkstrekkelig digital kompetanse (bid).
Men en ting er lærerens digitale kompetanse. Hvis vi ser på læreplanene for fag, er det kanskje heller ikke så rart at elever i videregående skole ikke får god nok opplæring i kildekritikk. Læreplanene for fag i Kunnskapsløftet (LK06) reflekterer i liten eller ingen grad behovet for slik kompetanse. Otnes har funnet ut at begrepet kildekritikk såvidt finnes i noen av læreplanene med én forekomst , og ikke eksisterer i andre (med unntak av historie der begrepet dukker opp tre ganger). Et begrep som opphavsrett, som er er et relatert begrep i denne sammenheng, forekommer omtrent like sjeldent (2009, s.19f). Betyr dette at vi egentlig ikke har et mandat for å drive opplæring i kildekritikk i den videregående skolen?
Det er kanskje å trekke en forhastet slutning. I norskfaget er det naturlig å vie emnet oppmerksomhet. For eksempel er det et nedfelt kompetansemål i norsk, etter Vg1 studiefoberedende og Vg2 yrkesfaglige program, at eleven skal kunne "hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skriftlig arbeid" (KU, 2010). Her ser vi at kildekritkk og hensyn til opphavsretten følger implisitt av kompetansemålet. Men det kan være lett å tenke at det da er norsklærerens ansvar å sørge for at elevene får den nødvendig kompetanse til å utøve kildekritikk, ikke bare i norskfaget, men òg i de andre fagene.
Men forskning på området viser at dette ikke er nok. Skal elevene opparbeide seg en god kompetanse på dette området, må det mer til. En slik kompetanse forutsetter at hele lærerkollegiet ved skolen engasjerer seg, på tvers av faggrenser, slik at elevene får møte en kultur for reflektert kildekritisk praksis i alle fag (Tømte m. fl.).
Oppsummert kan vi si at i den digitaliserte vidergående skolen er det et reelt behov for å øke elevenes kompetanse på kildekritikk, og kravet om å vurdere og bruke kilder riktig, bør elevene møte i alle fag. Det forutsetter videre at elevene møter en digitalt kompetent lærer i klasserommet.
Litteratur og kilder
Hellenes, Guro. 2010: "Juks på eksamen". Nettstedet til Studenttorget: http://www.studenttorget.no/index.php?show=3378&expand=3795,3378&artikkelid=8367. Lest 9.11.2010.
Krumsvik, Rune Johan. 2009: "En ny digital didaktikk" i: Otnes, Hildegunn (red). Å være digital i alle fag". Oslo: Universitetsforlaget.
KU 2010: "Læreplan i norsk". Fastsatt 24. juni 2010. Nettstedet til Utdanningsdirektoratet: http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=1100204&visning=5&sortering=2&kmsid=1100213. Lest 9.11.2010.
Otnes, Hildegunn. 2009: "Åvære digital". i: Otnes, Hildegunn (red). Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.
SNL: Nettsted til Store Norske Leksikon::http://snl.no/plagiat. Lest 8.11.2010.
Søk og Skriv: "Kildevurdering": http://sokogskriv.no/index.php?action=static&id=49. Lest 8.11.2010.
Tømte, Cathrine. Ottestad, Geir. Dalegården, Tone: "Kildekritikk og kritisk refleksjon - Forskning viser 10". Nettstedet til ITU: http://www.itu.no/Kildekritikk+og+kritisk+refleksjon+%E2%80%93+Forskning+viser+10.9UFRrGWA.ips. Lest 8.11.2010.
UniBergen : "Et plagieringseventyr". Video på nettstedet Youtube: http://www.youtube.com/watch?v=Mwbw9KF-ACY&p=C77F6B86156989FB&playnext=1&index=44. Lest 8.11.2010.